Termografi

Kroppens varmeproduksjon har gjennom alle tider hatt betydning for medisinsk diagnostikk og behandling. Moderne infrarøde varmekameraer har høy temperatursensitivitet og lager "varmebilder" med svært stor oppløselighet. Et slikt bilde kalles et termogram.

Historie/utvikling

Første gang medisinsk termografi ble brukt medisinsk var i 1957, da det ble avdekket at hudtemperaturen over en overfladisk kreftsvulst var høyere enn temperaturen i omkringliggende vev.

I 1982 ble termografi anerkjent av FDA som adjuvant (tilleggsmetode) ved kartlegging av brystkreft. Teknologiske fremskritt har siden da ført til mer eksakt diagnostikk og høyere oppløselighet har gjort det mulig å registrere stadig mindre temperaturforskjeller.

Ved universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset i Nord Norge har forskning på termografi fått et akademisk fotfeste. Arbeidet ledes av professor James Mercer, som også er leder for European Association of Thermologi.

Infrarød fotografering

Alle objekter som er varmere enn det absolutte nullpunkt (-273,15 grader celsius) vil i større eller mindre grad avgi infrarød stråling. Infrarød stråling ligger mellom synlig lys og mikrobølger og har forskjellig intensitet etter temperaturen i overflaten.

Den infrarøde varmestrålingen har bølgelengder på mellom 700 nm og 1 mm og strålingen påvirkes av kvaliteten ved strålelegemet (overflatens geometri og kjemiske sammensetning), av opptaksmiljøet og det infrarøde kameraet. Varmestråling kan fanges opp av detektorsystemer i infrarøde kameraer, konverteres til elektriske signaler og avtegnes i termografiske bilder.

Infrarød stråling hos mennesker

Menneskekroppens varmestråling ligger nær opp til den man finner hos et ideelt "svart legeme" (emissivitet =0,98). Medisinsk termografi er basert på måling av hudens overflatetemperatur. Denne temperaturen er avhengig av blodsirkulasjonen i de ytterste millimeterne av huden, en blodstrøm underlagt kompliserte reguleringer via nervesystemet og lokale faktorer. Man kan således ikke se indre organer ved hjelp av termografi, men patologiske prosesser som for eksempel svulster, inflammasjoner og vevsskade i underliggende strukturer kan gi vaskulære responser som kan avtegne ulike varmemønstre ved infrarød fotografering.